SlimFitNut eller MyFitnessPal: Hva er best?

La meg derfor være ærlig om utgangspunktet før du leser videre. Jeg selger kostplaner og sammenligner mitt eget produkt med en konkurrent. Jeg kommer ikke til å si at SlimFitNut gir bedre resultater enn MyFitnessPal, for jeg lette etter en studie som kunne avgjøre det, og fant ingen. Det jeg kan gjøre, er å vise hva de faktisk er laget for, og gi deg tallene på hvem som fortsetter å bruke en app, og hvem som slutter. Så kan du se hvor du kjenner deg igjen.

Hva de egentlig er

Før vi sammenligner dem, er det nyttig å se hva de bygger på. Dette er ikke to versjoner av det samme verktøyet.

MyFitnessPal

MyFitnessPal bygger på kaloritelling. Du registrerer det du spiser ved å søke, eller med strekkode, stemme eller bilde i en betalt versjon. Appen viser tallene opp mot et dagsmål den beregner ut fra alder, kjønn, høyde, vekt, aktivitetsnivå og hvor raskt du vil gå ned. Stor matvaredatabase, kobling til aktivitetsmålere og oversikt over protein, fett og karbohydrater. Tanken er at tallene skal gi deg innsikt: Du velger maten, og appen viser summen av valgene dine. Siden 2025 har den dyreste versjonen, Premium+, også hatt en måltidsplanlegger med oppskrifter og handlelister, foreløpig tilgjengelig i seks land. Jeg kommer tilbake til det i del 05, for det endrer sammenligningen mindre enn det kan se ut til.

SlimFitNut

SlimFitNut er en tjeneste for kostplaner. Jeg lager planen rundt kroppen din, maten du liker og det målene dine faktisk krever. I stedet for å registrere det du allerede har spist, får du en tydelig ukesplan med måltider i bestemte porsjoner, tilpasset kalori- og proteinmålene dine. Det er ingenting å registrere, for valgene ble tatt da planen ble laget. Først spør jeg om vekt, høyde, alder, aktivitetsnivå, mål, maten du liker, det du ikke vil spise, og hvordan arbeidsuken din ser ut.

Sammenligning side om side

Registrering henger sammen med resultater, for dem som fortsetter med det

Dette er delen de fleste artikler skrevet av kostplanselskaper utelater, så la meg ta den først.

Wang og kolleger analyserte i 2026 data fra 1 359 amerikanske MyFitnessPal-brukere som satte seg et mål om vektnedgang og deretter registrerte vekten i minst fire uker på rad.^[1] I løpet av 120 dager gikk 48,5 % av dem ned minst 5 % av kroppsvekten. I en mindre gruppe på 647 personer, som også registrerte mat på minst 60 av dagene, var daglig bruk den sterkeste uavhengige faktoren som kunne forutsi om de nådde målet, sammen med lavere karbohydratinntak og høyere startvekt. Det er et reelt resultat. Men legg merke til to ting: Utvalget består av dem som fortsatte, ikke alle som lastet ned appen. Og to av forfatterne fikk finansiering fra MyFitnessPal, som også leverte dataene.

Det første poenget betyr mer enn det høres ut som. En studie av folk som registrerte jevnt i 120 dager, kan ikke si hvor sannsynlig det er at du blir en av dem. Den sier bare noe om hvordan det gikk med akkurat den gruppen.

Appens andre styrke er hvor nøyaktige tallene er. Evenepoel og kolleger lot deltakerne føre matdagbok i appen i fire dager og sammenlignet resultatene med den belgiske nasjonale matvaredatabasen.^[2] Appens tall var nøyaktige for samlet energi, karbohydrater, fett, protein, sukker og fiber. Forfatterne mente at det gode samsvaret delvis skyldtes forskningsopplegget: Deltakerne fikk en grundig veiledning og et sett med forhåndsvalgte, generiske matvarer for å gjøre registreringen lik for alle. Ingen av delene er på plass ved vanlig bruk. Så matvaredatabasen i MyFitnessPal er god. Om dine egne tall er det, avhenger av hvor nøye du registrerer.

Hvis du registrerer jevnt, er MyFitnessPal altså et godt verktøy. Gratisversjonen er et ordentlig tilbud, og jeg ville ikke prøvd å snakke deg bort fra den. Neste del er den andre halvdelen av den setningen.

De fleste fortsetter ikke

Alt i delen over avhenger av ett ord: hvis du fortsetter å registrere. Så her er det som skjer når du gir appen til folk som ikke selv har valgt den.

Laing og kolleger fordelte 212 overvektige pasienter i primærhelsetjenesten tilfeldig til seks måneder med vanlig oppfølging. Halvparten fikk i tillegg hjelp til å komme i gang med MyFitnessPal.^[3] Dette er studien som trengs for å teste argumentet for registrering, og den støtter det ikke: Etter seks måneder var vektforskjellen mellom gruppene 0,3 kg, med et konfidensintervall som gikk på begge sider av null. Bare det å gi noen en god gratisapp endret ikke vekten deres. Studien viste også hvorfor: Innloggingene falt kraftig etter den første måneden. To forbehold trekker i motsatt retning, og dem skal du få like tydelig som opplysningen om finansiering i studien over: 13 % av kontrollgruppen fant MyFitnessPal på egen hånd, og omtrent en firedel av deltakerne hadde falt fra etter seks måneder.

Helander og kolleger undersøkte 189 770 personer som lastet ned en gratis app for å registrere mat med bilder.^[4] Bare 2,58 % brukte den aktivt. Gruppen under dem, de som prøvde appen uten å bli faste brukere, tok i gjennomsnitt 4,1 bilder hver over 9,3 dager og sluttet så. Selv de mest aktive 2,58 % fortsatte i gjennomsnitt i 46,6 dager, omtrent seks og en halv uke. Dette var ikke MyFitnessPal, så les tallene som et bilde av matregistrering generelt, ikke som frafallstall for MyFitnessPal. Likevel er det ikke tall som tyder på et verktøy de fleste bruker i et helt år.

Krebs og Duncan spurte 1 604 amerikanske mobilbrukere om helseapper generelt.^[5] Blant dem som hadde lastet ned en, hadde 45,7 % sluttet å bruke apper. Arbeidet med å legge inn data var den vanligste grunnen, nevnt av 44,5 % av dem som sluttet. Tapt interesse og skjulte kostnader kom like bak. Ingen av de tre grunnene handler om at appen ikke virket. De handler om hva den krever av deg, i tid, oppmerksomhet og penger.

Registreringen avtar selv med faglig hjelp. Burke og kolleger gjennomførte SMARTER-studien: 502 voksne, 80 % kvinner, over tolv måneder, med gratis utstyr, én oppstartsøkt og, for halvparten, opptil tre tilpassede tilbakemeldinger om dagen.^[6] I begge gruppene ble deltakerne mindre flinke til å følge kalori- og aktivitetsmålene gjennom året. I starten skjedde det litt langsommere i gruppen som fikk tilbakemeldinger. Men studiens hovedresultat var at tilbakemeldingene etter tolv måneder ikke hadde gjort noen forskjell for hvor mye vekt gruppene gikk ned. Hvis det glipper under slike forhold, er det ingen karakterbrist at det glipper når du prøver alene.

Hva en app ikke er

La oss si at du er en av dem som fortsetter å registrere. Det er fortsatt noe en app ikke gjør.

Pagoto og kolleger undersøkte 30 kommersielle vektnedgangsapper og vurderte dem opp mot 20 strategier for atferdsendring fra Diabetes Prevention Program, en stor, forskningsbasert livsstilsstudie.^[7] I gjennomsnitt inneholdt appene 18,83 % av strategiene. Sju av de tjue fantes ikke i noen app. Gjennomgangen er fra 2013, og appene har fått flere funksjoner siden. Premium+ foreslår nå en uke med måltider, og det er en reell forskjell fra en ren kaloriteller. Men strategiene som manglet i samtlige apper, var ikke oppskriftsforslag. Flere handlet om motivasjon: å redusere stress, forebygge tilbakefall og håndtere sosiale situasjoner som får deg ut av rytmen. En måltidsplanlegger gir deg ikke dette. Det gjør heller ikke en KI-veileder eller et kamera som leser tallerkenen din, så langt jeg har sett det testet. Slike funksjoner endrer hvor mye du må taste når du registrerer. De endrer ikke om noen er der for deg den uken alt glipper.

En plan fyller heller ikke det tomrommet, og jeg kommer ikke til å late som den gjør det. Den gir noe annet: informasjon du slipper å komme frem til selv. Wing og kolleger lot 163 kvinner delta i det samme atferdsprogrammet med faglig oppfølging. Tre av de fire gruppene fikk i tillegg tydelige kostplaner og handlelister.^[8] Kvinnene som fikk planene, gikk ned omtrent 12 kg på seks måneder. De som ikke fikk dem, gikk ned 8. Her er det to ting å huske. Alle kvinnene i studien hadde også ukentlige økter med faglig oppfølging, noe en plan alene ikke gir. Les derfor ikke 12 kg som resultatet av bare en plan. Og den ekstra vektnedgangen kom fra å vite hva de skulle spise, ikke fra å få maten utdelt: En annen gruppe fikk selve maten gratis i tillegg til planen, og gjorde det ikke bedre. Det er dette en plan er: Valgene er tatt på forhånd. Den er ikke et løfte om et bestemt tall på vekten.

Det ene spørsmålet som avgjør valget

Etter mange slike samtaler tror jeg valget koker ned til én ting. Og det handler ikke om hvilket produkt som er best.

Ingen av svarene er det riktige. De fører til ulike verktøy. MyFitnessPal passer godt hvis du synes selve registreringen er tilfredsstillende, ikke tappende, allerede vet hvordan du setter sammen et måltid og kan registrere nøyaktig i månedsvis uten at det blir et ork. Mange er i den gruppen. Gratisversjonen er god, og de som brukte appen jevnt i MyFitnessPal-studien, fikk gode resultater.

En kostplan kan passe bedre hvis du allerede har prøvd registrering og blitt sliten av det, eller hvis du er ny og helst ikke vil bruke de første tre månedene på å lære å anslå porsjoner. Du vil at noen som jobber med dette, skal ta hånd om matvalgene, så du kan bruke kreftene på å lage maten i stedet for å bestemme deg.

Og hvis du allerede har sluttet å registrere to ganger, se på det som et tegn på at metoden ikke passer deg. Nesten halvparten av alle som laster ned en helseapp, slutter å bruke en, og tallene for matregistrering er enda dårligere. Du er ikke unntaket her.

Én ting gjelder uansett hva du velger. Verken en plan eller en app avgjør hva som skjer den uken rutinene faller sammen. Og den uken kommer alltid. En plan gir deg noe å vende tilbake til. En app gir deg en oversikt over oppholdet. Verdien av begge avhenger av hva du gjør etterpå.

Vanlige spørsmål